Ordre som gis, ordre som følges
Lesbisk BDSM hviler på en maktforskjell som begge kvinnene har sagt ja til: den ene gir ordre, og den andre følger dem. Den dominante parten, kalt domme eller herskerinne, kler seg for rollen i lær, lateks eller et korsett med høye hæler og snakker i korte kommandoer. Den underdanige kneler, ber om lov og tiltaler henne som herskerinne.
Strenge herskerinner og ivrige underdanige
Hver side har sine gjenkjennelige typer. En streng herskerinne holder avstand og sier lite; en ertende femdom holder seg nær, tar på og holder igjen. En eldre sjef over en yngre ansatt, begge voksne, tar med seg hierarkiet fra kontoret inn på soverommet. På den mottakende siden vil den ivrige suben gjerne gjøre til lags og tjener på kommando, helt ned til å kysse føttene til herskerinnen sin, mens en brat er ulydig med vilje, fordi straffen er den oppmerksomheten hun vil ha. Switcher tar hvilken som helst side, og når to av dem møtes, går ridepisken fram og tilbake.
Et stoppord over alle regler
Binding og sanseinntrykk er kontrollens verktøy. Tau rundt håndledd og lår, kjernen i lesbisk bondage, holder suben i ro, og det samme gjør håndjern låst til en sengestolpe eller en spredestang; et bind for øynene tar bort synet, og en hånd, en padle eller en ridepisk etterlater rosa merker. Orgasmekontroll er dynamikken i sin reneste form: suben må spørre før hun kommer, og svaret kan være nei. En herskerinne kan også kreve sin egen nytelse som en ordre, og facesitting med hele vekten hennes holder suben fastlåst under henne mens hun tjener. Grensene avtales på forhånd, et stoppord eller trafikklysfargene stopper leken når som helst, og omsorg etterpå med vann og en klem avslutter den. Samtykke er det som definerer lesbisk BDSM, og selv de strengeste ordrene hviler på det.
